I media hører vi ofte om forwards, futures og opsjoner – hvor de omtales som verktøy for risikostyring. For å beskrive slike finansielle produkter er det vanlig å benytte samlebetegnelsen “derivater”. De fleste derivater handles hyppig på verdens børser, og kan best sammenlignes med en avansert form for hedging. Målet kan til eksempel være å beskytte seg mot fremtidige prisstigninger, eller å spekulere i et kommende prisfall. Derivater blir stadig mer avanserte, og nye finansielle instrumenter lanseres på løpende bånd. Selve ordet “derivat”, kommer av at instrumentets verdi er knyttet til prisen på et underliggende verdipapir. Underliggende kan inkludere aksjer, obligasjoner, valuta og mange andre finansielle instrumenter.
For å illustrere noe av den kompleksiteten som følger disse produktene holder det å se på det som skjedde under finanskrisen i 2007. Ved hjelp av derivater kunne profesjonelle investorer vedde på at kredittverdigheten til utvalgte europeiske land ville falle.
Rent teknisk valgte investorene å kjøpe en CDS (Credit Default Swap). På norsk kalles avtalen en kredittapsforsikring, og den representerer et veddemål mellom to parter, basert på en underliggende verdi (representert av en tredjeparts kredittverdighet). I løpet av finanskrisen veddet investorer enorme beløp på at Hellas sin kredittverdighet ville synke til bunns. Bankene hadde på sin side utstedt en swap-avtale som garanterte for Hellas sin kredittverdighet. Så fort kredittverdigheten falt til et fastsatt nivå ble avtalen innfridd og investorene kunne dra hjem med fulle lommer.
Her fokuserer vi derimot på tre mer kjente derivater – nemlig kontrakter for forwards, opsjoner og futures. Du kan lese mer om instrumentene nedenfor, og på hvilken måte de skiller seg fra hverandre.
Hva er forwards?
Forwards kan best sammenlignes med en avtale om et fremtidig salg av råvarer, der både kjøper og selger ønsker å hedge risikoen. Bruken av forwards som derivativ begynte for alvor på 1800-tallet, da bønder ønsket å sikre inntektsgrunnlaget sitt. Gjennom å selge forwardkontrakter kunne de beskytte seg mot uforutsette prissvingninger på varer som egg, melk og kjøtt. Kjøperen vil derimot ha bedre forutsigbarhet for levering av varer, og kan budsjettere for fremtidige kostnader.
Å skille mellom forwards, futures og opsjoner er ikke alltid enkelt – men det finnes en del særtrekk ved hvert produkt. Forwards er vanligvis mindre formelle, og benyttes i hovedsak av private aktører. Med andre ord er ikke kortsiktig prisspekulasjon den vanligste årsaken til at partene kjøper forwards. Avtalene inngås vanligvis mellom privatpersoner og selskap med tilknytning til samme verdikjede. Kjøp og salg av opsjoner og futures er til gjengjeld preget av høyere aktivitet blant investorer, som ønsker å utnytte markedssvingninger.
Forwards er også spesielle ettersom de er knyttet til råvarer og fysiske verdiobjekter. Gullgrossister vil for eksempel kjøpe en forwardkontrakt for å beskytte seg mot fremtidige prishopp. Motparten i en slik kontrakt kan være selve gruveselskapet som ønsker å sikre inntektsgrunnlaget for videre drift.
Et annet eksempel er flyselskaper som kjøper forward kontrakter for levering av drivstoff. Dersom prisene bykser i været vil de ha et konkurransefortrinn med lavere driftsutgifter. Løsningen kan likevel slå tilbake på både selger og kjøper, noe blant annet Norwegian Airlines nylig fikk oppleve.
Forwards kan også spesifiseres helt ned til den minste detalj – med unik leveringsdato, type råvarer og kjøpesum. Viktig å merke seg er også kravet til varens fysiske tilstand. For at avtalen skal kunne klassifiseres som en forward, må den omhandle et produkt slik som olje, gull, melk eller egg. Derfor kan ikke forwardkontrakter benyttes som derivat hvis målet er å spekulere i aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer. I neste avsnitt tar vi en nærmere titt på hvordan futureskontrakter fungerer, og hva som skiller derivatet fra en forwardkontrakt.
Futures vs. forwards
Investorer foretrekker som regel å handle futures, da de er lettere å omsette i markedet. De åpner for såkalt “gearing”, der man oppnår langt høyere eksponering sammenlignet med å kjøpe det underliggende verdipapiret. Der man betaler full pris for aksjer, kan man oppnå lik eksponering til kun en brøkdel av pengene gjennom futureskontrakter.
Futures er skreddersydd for “fremtidig levering”; noe som også ligger i navnet. De har også en rekke likhetstegn med forwards. Begge dikterer vilkårene for fremtidig levering av et produkt med en gitt pris. De største forskjellene mellom futures og forwards har vi listet opp nedenfor:
Futures er spesifiserte derivater som omsettes fritt på et regulert marked (børsen). Privatpersoner kan ikke inngå avtale om futureskontrakter seg i mellom, med mindre de handler gjennom en megler. Det skiller seg fra forwardkontrakter som handles OTC (Over the Counter).
Underliggende risiko i futureskontrakter blir dekket av meglerhuset, som må sørge for tilstrekkelig likviditet til enhver tid. Forwards er derimot en kontrakt om fremtidig levering, der både kjøper og selger må betale på leveringstidspunktet. Forwardkontrakter er ofte “udekket”, til forskjell fra futures.
Futures er i tillegg både sikrere og enklere å omsette i annenhåndsmarkedet. Det betyr at kontrakten kan overdras til en tredjepart, uavhengig av hvilken posisjon man har tatt. En fordel med å investere i futures, er muligheten til å selge posisjonen på kort varsel. Hvis man tror at gullprisen vil kollapse de neste månedene, er det best å besitte en futureskontrakt. Forwards er vanskelige å omsette, og vil kunne føre til at kredittrisikoen stiger over tid.
Hva er opsjoner?
Opsjoner er nært beslektet med både forwards og futures. De gir deg “rettigheten” til å kjøpe et verdipapir på et fremtidig tidspunkt, uten at du er forpliktet til å betale. Ofte er det snakk om kjøp av valuta, gjeldsobligasjoner og aksjer. Opsjoner er derfor knyttet til immaterielle verdier, til forskjell fra forwards og futures.
Du kan for eksempel kjøpe opsjoner som gir deg rett til å handle amerikanske dollar til en gitt pris på et fremtidig tidspunkt. Har markedsverdien steget i mellomtiden, vil profitten din bestå av selve mellomlegget, fratrukket opsjonsprisen.
Opsjoner benyttes hyppig av investorer som ønsker å hedge risikoen opp mot andre finansielle posisjoner de måtte sitte med. Er man tungt eksponert mot utvalgte sektorer, kan det være lurt å kjøpe opsjoner som et ekstra sikkerhetsnett.
På lik linje med futures er det enkelt å omsette opsjoner i sekundærmarkedet. Her må man belage seg på å betale kurtasje til megleren, samt stille garanti for oppgjør.
Opsjoner benyttes hyppig i næringslivet der målet er å skape et økonomisk incentiv hos mottakeren. En opsjonsavtale kan for eksempel inneholde provisjoner som gir sjefen i et børsnotert selskap “retten” til å kjøpe aksjer til en fastsatt pris. Dermed vil sjefen ha et insentiv til å heve aksjekursen gjennom å bedre selskapets finansielle resultater. Nylig kunne vi lese om Elon Musk, som tjente gode penger på opsjonene han eide i selskapet Tesla.
Handel med opsjoner reguleres strengt av både norske og utenlandske myndigheter. En ordre må plasseres gjennom megler, der både kjøper og selger må kunne dekke underliggende risiko. Opsjoner er også svært standardiserte, og omsettes i mye større omfang enn både forwards og futures. I prinsippet er det slik at opsjoner benyttes for handel med verdipapirer, mens forwards og futures er knyttet til råvarer og levering av andre fysiske verdiobjekter. Kjøpsopsjoner betegnes som “call”, mens salgsopsjoner betegnes som “put”.
Opsjoner lar deg geare fremtidige investeringer på lik linje med futures. I bytte mot et relativt lavt beløp kan du vedde på at prisen skal falle eller stige på et spesifikt verdipapir. Husk at du kun betaler for “retten” til å kjøpe verdipapirer, uten å være forpliktet.
La oss si at du handler 1 000 put opsjoner for selskap X. Hver opsjon koster 2 kroner, som betyr at du må betale 2 000 kroner i opsjonspris pluss meglerhonorar. Aksjeprisen på kjøpstidspunktet er 100 kroner, som betyr at du trenger en pris under 98 kroner (100 kr aksjekurs – 2 kr opsjonspris) for å tjene penger. Ditt beste scenario vil være at selskapet går konkurs, slik at alle opsjoner kan innløses med 100 prosent profitt. Du vil dermed tjene 98 000 kroner i profitt (100 000 salgspris – 2 000 opsjonspris = 98 000).